Nýtt Surtsey crew #2

Maria Koefod Lloyd har bakgrunn frå visuelt teater, med utdanning frå Sorbonne og Lecoq i Paris og Meisner Technique Impulse Company i London. Ho budde og jobba som dansekunstnar i Storbrittania i mange år før ho etablerte seg i Oslo. Her har ho jobba mest med dansefilm, gjerne med dokumentarisk materiale. Maria er mykje kjent for sin stop phrame motion – teknikk, og har vunne filmprisar. Blant filmene som har vore vist breitt – på NRK, BBC, på festivalar og på lerrettet, kan ein nemne Salt og Blind. 

No har Maria akseptert ein audemjuk invitasjon inn til Surtsey kunstnargruppe. Den visuelle sida ved verket kan no få islett av det lloydske i seg. Men kva er det? Vi stilte Maria nokre spørsmål, og begynte med å be henne oppsummere sitt kunstnariske prosjekt. Og korleis vil ho bruke seg i arbeidet med Surtsey? 

MKL: Mitt arbeid ligger i møtene mellom kunstformer, folk og i mellomrommet hvor pulsen av det abstrakte og det enkle treffes. Jeg tror å jobbe med Surtsay som dramaturg kan jeg kombinere det håndfaste gjennom å forenkle og finne fram til kjernen, samtidig åpne opp for elementene kraft og abstraksjon. Som filmskaper gleder jeg meg til å møte ungdommene og naturen, finne det rytmiske i samspillet ved å lage en nærhet i de menneskelige portrettene og bruke rystende rytmer fra natur elementer i klippen.

MK: Kva forhold har du til geologi som fag?

MKL: Jeg husker at jeg likte geografi som fag på VGS, likte at det var delt opp mellom læren om mennesker / folkegrupper / systemer og læren om landskap og natur, jordplater som forskyver seg og kontinenter som beveger seg. SALT er en dansefilm jeg bare måtte lage langt nede i et underjordisk landskap, omgitt av et fossilt hav, som nå var svart saltstein, men man kunne høre vannet inne i veggene. 12 millioner år siden var de svarte veggene hav og bølger! Mindblowing stuff really! 

MK: Du har reist mykje. Til dømes til Polen, då du lagde Salt. Har du hatt nærkontakt med vulkanske utbrot?

MKL: Jeg kjenner til Bjørk´s musikk, konserter og elsker hennes musikkvideoer, som den hvor hele jorden deler seg og man går inn i brystkassen hennes. Sangen Joga. Ellers når jeg hadde skikkelig hodepine i helgen, hadde jeg så lyst til at føttene mine kunne kjenne varmen fra lavaen som beveger seg under betongblokken og under asfalten der jeg bor.

MK: Det kan bli muleg på Island! Der distraherer naturen ein stadig bort frå dei personlege problema ein måtte ha. Om ein vil. Men – har du vore ute på havet i ein liten båt?

MKL: Bare i filmmanuset mitt og i et pilot opptak når prøvde jeg å gjenskape dette bildet, alene i en båt i storm, vi hadde mange assistener som måtte lage enorme bølger ved siden av bryggen i en liten innsjø i England. Det ble bra!

Kanskje også når jeg var liten og leste høyt til broren min historien om Max som dro til Huttetuenes land med en liten båt gjennom dager og netter, vi leste om ogom igjen, så mange ganger, at tror vi var med Max i den lille båten hans da.